Spøkelsesjakt i New Orleans

New Orleans er kjent for deilige rytmer, vill festing og selvfølgelig fantastisk mat. Men da vi ankommer hotell Monteleone er det ikke kjøkkenet vi tenker på. Hotellet er nemlig regnet som et av de mest hjemsøkte i USA.

Noen vil nok løfte litt på øyenbrynene av dette, men energien i hotellet kjennes faktisk med en gang man kommer inn døra. Lobbyen er stor og vakkert møblert med komfortable sittegrupper, digre lysekroner og skinnende messingdetaljer. Settingen er perfekt for en ”riktig rysare.”
Midt i rommet står en stor bestefarklokke som slår fem slag idet vi sjekker inn. Men klokka er da ikke fem sier jeg til resepsjonisten. Nei, det hender ”noen” tuller litt med oss, svarer hun, smiler og gir meg nøkkelen.

Rommet er i 14. etasje, det vil si 13. og jeg har lest at gjenferdet av to små jenter har blitt observert i denne etasjen. Jeg håper jeg ser de, tenker jeg. Eller.. kanskje ikke. Det skal visst være rundt 10-12 spøkelser på dette stedet og ett eller annet skjer nesten hver dag. Det er også kjent at heisen innimellom stopper i feil etasje men denne gangen bringer den meg til 14. Eller var det 13.?
Jeg går ut av heisen og på vei bort til rommet kjenner jeg at hele gulvet svaier. Jeg føler meg ør. Gangen er lang og rommet mitt er i selvfølgelig i enden. Jeg tenker på the Shining og kjenner frysningen nedover ryggen. Herregud, har jeg gått fullstendig fra konseptene?

Jeg svetter da jeg kommer på rommet og tenker at jeg må ta en rask dusj før jeg går ut for å møte kollegaen min til middag. Jeg skrur på dusjen, kler av meg og tråkker opp i det store badekaret. Vannet er glovarmt og fortsatt tenker jeg på den rare følelsen jeg hadde ute i gangen. Den forsvant med engang jeg kom inn på rommet. Merkelig.
Jeg lar vannet renne nedover kroppen, fortsatt er jeg litt satt ut men lukker øynene og skyller ansiktet.
Plutselig flagrer det i dusjforhenget! Jeg hører en raslelyd og så blir det helt stille. Jeg skjelver. Herregud, hva var det? Kanskje det ikke var så god idé å sjekke inn på dette hotellet likevel. Forsiktig stikker jeg hodet ut fra dusjen, og ser håndkledet mitt ligge på gulvet. Jeg sukker lettet. Jeg hadde hengt det over dusjstanga og så falt det ned, ikke noe å være redd for. Rolig nå sier jeg til meg selv.
Jeg dusjer ferdig uten flere forstyrrelser og kler på meg.
Nede i resepsjonen venter min kollega og siden det allerede er sent bestemmer vi oss for å spise på hotellet. Vi går bort til restauranten og han tar i glassdøra. Den er stengt. Vi kikker gjennom glasset og inn i restauranten. Det sitter jo folk der.
Dere må benytte døren ved siden av sier en mann, denne er alltid låst.
Inne i den nydelige, overdådig møblerte restauranten blir vi vist til et bord og endelig skal jeg få smake det kreolske kjøkkenet. Tennene løper i vann når jeg ser all cajunkrydret sjømat og grillede kjøttretter. Dette kommer til å bli vanskelig. Det er jo så mye å velge mellom og alt ser like godt ut. Tilslutt greier jeg å bestemme meg og vi bestiller mat og vin.

Mens vinen blir servert forteller jeg om dusj opplevelsen min. Skål for alle spøkelsene sier jeg og min kollega ler av tullet mitt. Plutselig stivner smilet hans og han stirrer mot døra vi tidligere hadde forsøkt å komme inn i. Det er ikke et menneske der, men alikevel åpner døra seg…

http://hotelmonteleone.com/